Mitt møte med fadderbarn

26 november 2004, dro jeg til Uganda for å jobbe som trener- instruktør.

Jeg skulle lære opp kvinner og menn til bli fotballtrenere. Kurset ble avholdt ved barnehjemmet, og i den forbindelse var jeg så heldig å få treffe fadderbarnet mitt; Kalemba Swabul, en 10 år gammel gutt. Det ble et veldig spesielt møte. Siden jeg bare hadde vært fadder for Kalemba i tre måneder hadde ikke Kalemba fått vite noe om meg enda. Han skjønte nok ikke i begynnelsen hvorfor denne fremmede mannen viste ham så stor oppmerksomhet, men vi ble etter kort tid godt kjent og han var aldri langt unna der jeg var.

Her får Kalemba gaven jeg hadde med.

Jeg hadde med meg to fotballdrakter til ham, og han var veldig stolt da han åpnet gaven. Barna på barnehjemmet er  flinke til å dele med hverandre, og da han så at han fikk to drakter var det første han spurte om han kunne gi den ene
til sin beste venn. Selvfølgelig kunne han det. Etter et par dager spurte jeg hvorfor han ikke gikk med den nye drakten mer, svaret var greit, den var så fin at han sparte den til julaften, søndager og spesielle anledninger når han skulle kle seg fint.

Richard oversetter brevet jeg hadde med fra min familie


Kalemba og mange barn på barnehjemmet har ofte vært syk og hatt mage problemer, og første dagen jeg var der var Kalemba dårlig. Årsaken til dette har blant annet vært skittent drikkevann. Gleden var derfor stor blant barn og voksne da barnehjemmet på vår siste dag, fikk ferdigstilt nytt vannanlegg, slik at når man nå koker vannet, er vannet 100 prosent rent. Veldig kjekt for meg også å se at hjelpen når fram og at det nytter.

Fin i ny United trøye


Oppholdet på barnehjemmet varte i 4 dager, men når jeg var der føltes det som altfor liten tid. Det var så mange opplevelser, så mange inntrykk, så mange små barn som man ble glad i på kort tid og som man har lyst til å hjelpe. Det var med trist hjerte jeg dro fra barnehjemmet, men med vissheten om at en dag skal jeg tilbake hit og da ha med meg hele min familie

Stig Blindheim